15. januar 2016 reiste vår elskede Mamma, Susanne Omdal, til himmelen. Så altfor tidlig.
Mamma var magisk. Hun kunne trylle tårer om til smil, og fikk oss til å se det store i det små. Hun passet på oss gjennom godt, og gjennom vondt. Med smil og latter var hun alltid der. Hennes klemmer var de aller beste.
For oss var hun verdens beste Mamma. Hun elsket livet og var opptatt av at vi rundt henne skulle få oppleve de store og små øyeblikkene som gjorde livet vidunderlig. Da vi var barn, kunne hun vekke oss midt på natten for at vi skulle få oppleve nordlys, og stjerneklare vinternetter. Gjennom kreativitet inspirerte hun oss med sine malerier, figurer og sine morsomme påfunn. Alt fra teaterforestillinger, til juleverksteder og gøyale nyttårskvelder. Alltid med et smil på lur.
Mamma var så full av liv og sprudlende mot alle. Det var bare godt i henne. Og denne godheten brakte hun videre. Først og fremst til vår pappa, til oss og våre barn, men også til de hun kom i kontakt med. Mamma var en person som gav av seg selv. Hun møtte alltid andre mennesker med varme og omsorg. Hun inkluderte alle, brukte tid og lot andre mennesker føle seg sett og verdsatt.
Musikk var en stor del av mammas liv. Hun elsket å gi dette videre enten det nå var i form av Musikk fra livets begynnelse, eller ved undervisning i cello eller piano. Da hun valgte å ta førskolelærerutdanning i voksen alder, var det nettopp for å kunne gi av seg selv til andre.
Hjemme, med familie, hage, blomster og fugler var hennes paradis. Familien var det viktigste for mamma og hun var alltid der for oss. Hun samlet familien og hadde alltid tid til oss. Når vi var små, var mamma hjemme med oss. Hun trøstet, støttet og oppmuntret. Hun passet på oss og holdt orden på oss. Mamma hadde alltid et godt svar og en løsning på det meste. På kjøkkenet kunne hun trylle. Duften av nybakte nellikebrød, varme frikadeller og kanelknuter bringer fram mange gode minner. Tradisjoner var viktig for mamma og hun videreførte og ikke minst skapte mange tradisjoner spesielt rundt advent og julehøytiden som hun elsket. Tradisjonene vil leve videre.
Som mormor var hun uerstattelig. Med trylleri, ballett og lek i indianertelt, var hun barnebarnas magiske helt. Smil og latter, kakao og bollekos, magiske øyeblikk med lek, musikk og kunst. Hun satte barnebarna foran alt, og sto på for å kunne delta i deres liv, selv etter at hun ble syk.
For da mamma ble syk, stoppet hun ikke opp. Hun fortsatte å håpe og kjempe. Hun viste oss en enorm stryke og pågangsmot. Mamma var så sterk og så modig. Hun har lært oss at livet er så uendelig verdifullt og at vi må leve det. Ville. Håpe. Elske.
Mamma var en fantastisk mamma og mormor på alle måter. Vi kjenner på en uendelig sorg over å ikke lenger kunne snakke med henne, ikke kunne få flere gode råd og varme klemmer, ikke kunne le mer sammen. Samtidig er vi så takknemlige og stolte over å ha hatt en så sterk og fantastisk mamma. Takknemlige for all den godhet og kjærlighet vi har fått oppleve. Takknemlige for alle de gode minnene vi har sammen. Mamma var magisk, på alle måter.
Vi lyser fred over mammas minne.
Linn Katrine, Bjørnar, Siri og Annbjørg