Det var med stor sorg vi barndomskamerater fikk vite om Hans Petter Eikesdals tidlige og brå bortgang den 6. juli 2023. Hans ble bare 51 år gammel.

Vi i kameratgjengen fra Haugesund har hengt sammen med Hans siden barndommen og tidlig tenåra. Allerede den gangen uthevet Hans seg som en sprudlende og utadvendt kompis som var nysgjerrig på livet. Han satte seg tidlig mål, prioriterte skole og gode karakterer mye mer enn oss andre.

Hans akademiske meritter har vært strålende og han ble en av Norges fremste kreftforskere og etter hvert leder av Kreftavdelingen på Haukeland.

Det spesielle med Hans, var at han ved siden av å være en svært respektert fagmann som møtte mange krevende skjebner gjennom jobben, også var et sosialt og humørfylt midtpunkt som skapte enormt mye glede for alle oss venner. Ikke minst med sine stadige invitasjoner til alle mulige temafester sist med sitt heidundrende 50 års latinoparty.

Han elsket mat, vin og kulturopplevelser, var kunnskapsrik på alle feltene – og til vår fordel – også raus med de gode lagringsvinene i sosiale lag. Han uttalte ofte: «Hvorfor lagre vin? Det er ikke sikkert du kan drikke den mange år frem i tid. Livet er skjørt. Nyt den nå».

Hans var også en friluftsmann som likte å være mye ute i naturen og, ikke minst, tilbringe tid på hytta i Skjoldastraumen med familie og gode venner. Her arrangerte han årlige naustfester – hvor han som vanlig var den mest fantasifulle og utagerende i antrekket – og hvor vi danset rundt bålpanna til sola sto opp.

Hans var nysgjerrig på livet og tok inn alt livet hadde å by på, på en sterkere måte enn noen andre vi kjenner. Han var rett og slett en raus livsnyter som gav stor inspirasjon, alltid tilstedeværende og alltid klar for å utfordre og veilede oss. En nær, omsorgsfull og empatisk venn som lyttet og kom med gode råd.

Hans var også den som alltid danset lengst og best på fest i de kuleste og mest rare antrekkene. Den godt brukte saueskinnsvesten hans var fast følge på alle sommerfester og afterski parties år etter år. Alt han gjorde, gjorde han til det fulle – og alltid med et glimt i øyet og et stort forventningsfullt smil.

Han var en omsorgsfull far for Herman, Amanda og Henrik, en hengiven ektemann for Inger-Marie og en god storebror for Håkon. Vår dypeste medfølelse går til nærmeste familie.

Hans var nok det mest levende menneske vi har møtt. Livet vårt blir fattigere uten Hans.