MINNEORD: Søndag morgen 15. juni fikk vi en ufattelig telefon. Thomas Skulstad, mitt kjære barnebarn, vår tante/onkel -gutt og vårt kjære søskenbarn, var blitt fløyet til Haukeland med alvorlige røykskader.

Vi kunne ikke fatte at dette var tilfelle. Ikke Thomas­gutten vår.

Vi reiste til Bergen, og var hos deg og mammen din, Jacob og Thorstein, i to døgn, mens du kjempet for livet. Var helt sikker på at dette ville gå fint. Det måtte gå fint!

Tirsdag 17. juni, orket du ikke mer, og da du forlot oss ble våre hjerter revet i tusen biter. En ulmebrann tok deg ifra oss. Vi har det vondt, Thomas.

Mammen din som du var så glad i, har mistet noe av det kjæreste hun hadde. Christian og Jarle har mistet sin gode bror. De var så ufattelig glad i deg. Vi skal alle ta godt vare på dem, og være der for dem, når savnet etter deg føles for tungt å bære.

En uke før hadde du tatt eksamen, fagbrevet var i boks. Du besto du med glans, men fikk dessverre ikke vite det. Du hadde vært så stolt. Ferien din var nettopp begynt, du gledet deg til 3 uker fri. Alle planene du hadde.

Etter ferien skulle du igjen på Jysk, hvor du stortrivdes med å selge "alt de hadde i butikken". Vi vet det blir mange kunder
som vil savne sjarmøren på Jysk.

Du vil bli dypt savnet Thomas og etterlater deg et stort tomrom. En dag skal vi klare og minnes deg med smil og glede, selv om vi vet det vil ta tid.

Thomas, nå har vi gjemt deg dypt inn i våre hjerter, og der skal du bli til evig tid.

Vi lyser fred over minnet ditt. Together forever, never apart, maybe in distance, but never in hearth.

Tordis (mormor), tante Anne Elise, onkel Arvid, tante Reidun, onkel Leif Inge, Jone, Leiv Magne og Elisabeth