Elisabeth Emberland er styreleder i KrF Haugesund, og hun er vår kollega i Utvalget for kultur, Idrett og frivillighet. Hun leverte her om dagen et leserinnlegg til avisen, hvor det ble beskrevet ulike sparetiltak innenfor kultursektoren i kommunen vår.

Åpen Zone, søndagsåpent bibliotek, aspirantene ved byens skolekorps, idretten i byen, og nedleggelse av fritidskassen. Verdifulle prosjekter innenfor kultur, idrett og frivillighet står på spill, ble det hevdet.

Grunnen til hennes utspill har muligens sitt utgangspunkt i følgende: Undertegnede ba for en tid siden kommunaldirektøren legge frem en oversikt over hvordan fem (budsjetterte) millioner kroner, rettet mot aktiviteter i sektorens temaplan ble brukt. Denne oversikten ble lagt ved sakspapirene til vårt møte, sist uke.

Kommunaldirektøren hadde her samtidig beskrevet poster, hvor det fremdeles var muligheter for å gjøre endringer, i inneværende år. Det siste hadde vi for øvrig ikke bedt om. Vi ønsket bare en oversikt.

Temaplanen med ulike tiltak, kanskje mest rettet mot unge og eldre, ble utarbeidet av medlemmene i KIF, i siste politiske periode. Planen er kjempegod, og spredningen av budsjetterte midler (tiltakene) er også fornuftig. Når oversikten ble lagt frem slik den ble, så er det til å forstå at Elisabeth ble bekymret.

Bekymret er for øvrig de fleste som sitter i politiske posisjoner i byen vår i øyeblikket. Kostnadssiden vår er nå 12-13 millioner kroner høyere enn inntektene. I måneden. Med dette som utgangspunkt låner vi oss opp med nye 1.5 milliarder kroner.
I 2023 brukte vi 100 millioner mer innenfor sektoren for helse og omsorg, enn budsjettert.

Elisabeth Emberland kunne altså nevnt i sitt innlegg at vi har mer å bekymre oss for, enn gode tiltak i temaplanen.

I tiden som kommer, håper vi for øvrig, at vi slipper å høre at høyresiden nå skal spare penger. Dersom Elisabeth Emberland tjener 10.000 kroner i måneden, og bruker 12.000, da ville hun sannsynligvis gjort noen tiltak for å ta bort 2.000, fra utgiftssiden. Men ville hun kalt dette for å spare? Det blir liten bevegelse på sparekontoen av dette.

Vi som representerer flertallsiden i KIF gjør ingen budsjettmessige endringer, i vårt første år. Det politiske området er nytt og vi har mye å lære fremover. Men gitt den økonomiske situasjonen vi står i, hvor usikkerheten innenfor mange områder er stor, så bør ingen love at gode og kostnadskrevende tiltak vil stå i 100 år, selv om det er bevilget for en periode. Det blir en tung tur å ta noe bort. Vi håper at vi slipper.

Kommunen opptar nå og fremover ca. 1.2 milliarder kroner i nye lån. Dette om vi er litt forsiktige. Planen og ønskene fra forrige koalisjon var nokså mye høyere.

Endringer i alderssammensetningen i Norge er godt kjent. For vår del så betyr dette at vi må finne flere 100 millioner kroner for å dekke opp for dette. I 2025 er dette beregnet til 150 millioner kroner. NB. De første 100 kom sannsynligvis allerede i 2023. I 2030 økes dette tallet til 450 millioner kroner. I tillegg har vi en stor bekymring knyttet til utviklingen av antall unge uføre, som i sum gjør at inntektene reduseres og utgiftene økes kraftig fremover.

At vi i det hele tatt avskilter 20-30 åringer som er somatisk friske, for resten av livet, er for øvrig en politisk styrt system-katastrofe. Utviklingen gjør det svært komplisert å redusere innsatsen innenfor kultur og fritid rettet mot unge. La også det være sagt.