På HA sin hjemmeside ble det 14.04.24 publisert et intervju med kommunaldirektør Knut Arne Askeland. Han viser til at Helse- og omsorgsetaten i Haugesund gikk med 76 millioner i underskudd i 2023.

Det forrige bystyret behandlet ved to anledninger organiseringen av omsorgen for mennesker med sår som ikke vil gro (kroniske sår), det være seg liggesår, beinsår og diabetessår. Det ble gjort to vedtak, et på organisering og et på oppfølging og innkjøp av nødvendig utstyr. Ingen av vedtakene ble noensinne implementert. De ble stille og rolig, etter min mening, «sabotert» et eller annet sted i byråkratiet eller faginstans. Forsøk på å finne ut hvor det stoppet opp, var fånyttes. Etter det har lite skjedd.

Tidsskriftet Sykepleien har laget en artikkel om hvordan såromsorgen er organisert i Bodø kommune, en kommune med rundt 50.000 innbyggere.. https://sykepleien.no/2024/04/ambulerende-sarsykepleier-jeg-blir-nesten-berusa-nar-jeg-ser-vanskelige-sar-heles

Der omorganiserte de vinteren 2023 og evaluerte underveis. Våren 2024 var det tid for å evaluere ordningen. Det viste seg at antallet sårskift gikk fra 120 pr. uke til 40. Forbruket av behandlingsmateriell gikk fra kr. 144.000 pr. uke til kr. 40.000 pr uke. Omorganiseringen frigjorde 80 pasientbesøk og rundt kr. 100.000 i bandasjer og andre hjelpemidler pr. uke. Det er vel unødvendig å opplyse om at ordningen i Bodø er gjort permanent.

Men i Haugesund kommune har det så langt vært umulig å få til en bedre organisering, til tross for at «tettheten» av sykepleiere med spesialkompetanse er høyere her enn de fleste andre steder i Norge.

Sårbehandling på kommunalt omsorgsnivå kan organiseres på mange ulike måter. Bodø satset på ambulerende sårsykepleier, I Stavanger og Randaberg er det organisert med sykepleieklinikker, andre har fagteam innad i omsorgsteamet. På Stavanger Universitetssykehus har de også ambulerende sårteam som støtter kommunene. Hva som er den beste organiseringen, kan diskuteres. Men noen krav må oppfylles:

  1. Alle pasienter med kroniske sår, skal ha en sårdiagnose. Dette er primært legetjenesten sitt ansvar.
  2. Med utgangspunkt i denne sårdiagnosen skal det lages en behandlingsplan. Dette er fagpersonell med spesialistkompetanse i omsorgstjenesten sitt ansvar.
  3. Fungerer ikke planen som ønsket eller det er behov for justeringer, skal igjen fagpersonell med spesialistkompetanse ta seg av dette.
  4. De som behandler sårene i det daglige skal ha den opplæringen som er nødvendig for å gjennomføre sårbehandlingen slik det står i prosedyrendet er mellomledernes ansvar.
  5. Det er ikke anledning for enkeltansatte til å drive «kreativ sårbehandling» etter eget forgodtbefinnende. Det er også et lederansvar.

Gjøres dette, uavhengig av hvordan dette arbeidet er teknisk organisert, vil antall mennesker med kroniske sår gå ned og kostnadene vil gjøre det samme.

Se til Bodø!