Maskineriet til Haugesund kommune, er vevd sammen, midt inne i selve sjelen, finner du kultur, idrett og frivilligheten. Vi snakker kulturskolen som skaper neste generasjons musikkutøvere, men som også bidrar i hverdagen og gir mening til store og små. Vi snakker om aspirantene som får første året sitt dekket og som på den måten blir rekruttert inn i korpset som på mange måter er lyden av Haugesund. Spesielt på 17. mai. Selvfølgelig er det mer enn det. Det samme gjelder Haugesund folkebibliotek og åpningstiden de har på søndager. Åpen Zone står på listen, bydelene er nevnt. Idretten, her trenger vi ikke å bruke flere ord…

Nå skal vi spare, og akkurat nå er det kultur, idrett og frivilligheten sine verdifulle prosjekter som står på spill. Det er til å vri seg i stolen av. Det høres lett ut, fordi vi må jo spare penger. Men det er folkesjelen i Haugesund det går utover. Det er tiltakene i denne sektoren som er med å drar folk til byen vår.

Å velge en kampsak mellom det som er nevnt nå, sier seg selv ikke er enkelt, det er magevondt uansett, men en ting kan vi faktisk ikke tillate oss, og da snakker jeg om fritidskassen.

Haugesund kommune bør ikke en gang tenke på det. Her jobber vi for å jevne ut forskjellene og inkludere barn og ungdom i aktiviteter som alle andre i Haugesund får til. Vanskene er fra før av sammensatte, denne gruppen har ofte mye tap. Den gleden det er for både barn og foreldre, den går det ikke an å beskrive. Det er ikke en politiker i Haugesund som bør gå med hevet hode om de velger å kutte her. Det er inkludering, tilhørighet og det å kjenne at man er like viktig som alle andre barn i Haugesund kommune.

Ja, det startet som KrF sitt prosjekt, den gang det het fritidskortet. Haugesund har laget sin egen modell fritidskassen, og er det sånn at koalisjonen trenger å lage sitt merke på det og kalle det for koalisjonens fritidshjerte så for all del. Gjør det til deres prosjekt. Men ikke ta fra dem som ikke har noe i utgangspunkt. Det er å synke lavt.