Ved morgengry den 11. desember gikk vår kjære pappa Simon Nils Vestvik bort nær 82 år gammel, med alle sine fem barn rundt seg. Vi vil beskrive han som en flink og pliktoppfyllende arbeidsmann, bygdemann, friluftsmann og en livsnyter!
Først og fremst var han en god familiemann for alle sine nærmeste. Som eldste sønn i en søskenflokk på sju, fikk Simon tidlig plikter både hjemme og i arbeidslivet, og reiste til sjøs i ung alder. Etter at han gikk i land ble Stord Verft arbeidsplassen, og han dro ut i Nordsjøen og ble en del av oljeeventyret.Som ung sjømann traff han mamma, stiftet familie og bygde etter hvert nytt hus i hjembygda Valevåg. Fem små barn kom til verden, og vi ble hans livsverk i ett og alt! Pappa var der da vi lærte å sykle, svømme, gå på ski og skøyter.
Han tok oss med rundt på fine fjellturer, skiturer om vinteren, fisketurer og kjekke båtturer. Pappa og mamma tok oss med på opplevelsesrike bilferier rundt om i Norge med oppakning på taket, telt og propanapparat. De to samarbeidet godt, og vi ser i etterkant at de har vært langt forut for tiden på veldig mange områder. Den gode familiemannen fikk heldigvis alle de tjue barnebarn og tretten oldebarn nyte godt av. Pappa var hjertelig til stede i ett og alt, både i hverdager og fest, i medgang og i motgang. Som person var han stillfaren og lavmælt – men har vist oss at handling er mye sterkere enn ord! Kanskje var det de lange turene til sjøs som gjorde at han var så utrolig glad i den vakre, vesle hjembygda si? Som gjorde han jordnær og nøktern, men samtidig så vidsynt og åpen!
Som bygdemann var han en hjelpesmann som verdsatte et godt naboskap og gode venners lag. Han var ikke vanskelig å be hvis noen trengte hjelp, men det satt derimot langt inne for han å be om hjelp til noe som helst. Han var der i dugnadsarbeid da bygda fikk strøm, vassverk, båtplasser, idrettsplass og mye annet. Oss barna tok han med i musikklag, 4H, idrettslag og idrettsstevner, og var der for å heie på. Senere stilte han opp for barnebarna og oldebarna og fikk sett de bla. på svømming, kor, idrett, teater og dans. Det var viktig for dem at nettopp Simon var tilstede. Det er godt å tenke på at han og mamma hadde mange fine turer sammen, både med båten, i campingvogna i Røldal med mange toppturer, strandlivet i Kjekse, kjekke hytteturer, hotellferier, og mange fine sydenturer der de også overvintret.
Pappa var alltid nysgjerrig på å prøve ut, og lære nye ting! Ny teknologi, brevandring, malerkurs, matlaging og data var noe av det han lærte på sine eldre dager. Han likte godt skapende aktiviteter, og var svært kreativ og flink med hendene. Han lagde modellbåter til familiens gutter - til stor begeistring. Han likte også godt å slappe av med en god bok, og leste gjerne høyt for de små. Som nybakt pensjonist fikk Simon livet i gave etter en alvorlig sykdom, og det visste han å verdsette. Komplikasjonene etter sykdommen var utfordrende, men hindret han ikke i å leve livet fullt og helt. Han reiste bl.a. på fem ukers Pilegrimstur til Santiago de Compostela sammen med barnebarnet. Simon tilbakela 600 km med 12 kg på ryggen til fots, fire av disse ukene på El Camino.
Etter at mamma ble rammet av slag fikk han store omsorgsoppgaver, og måtte i tillegg prøve å overta hennes arbeidsoppgaver. Med litt hjelpende kvinnehender innimellom klarte han å holde hjemmet rent og pertentlig, med en velstelt hage slik vi alltid har hatt! Gjennom hele hans sykdomsperiode hadde pappa en stor heiagjeng rundt seg som stilte opp uansett. Som gav ham omsorg og oppmuntring, samt bøttevis av kjærlighet og en hånd å holde i når livsoppgaven hans var gjort, og livet hans ebbet ut. Også alvorlig uhelbredelig sykdom klarte Simon å møte med ro og verdighet. Vi vet at den beste måten å takke han på er å videreføre hans verdier til våre barn og barnebarn.
Vi er takknemlige for at vi fikk være hans livsoppgave, og vi minnes han i kjærlighet!
En siste hilsen fra Marianne Torvestad, Hanne Vihovde, Steinar Vestvik, Egil Ivar Vestvik og Anne-Sofie Vold Vestvik.